Om oss
Historien om Alnes fyr
1852
I 1852 fikk Borgund kommune tillatelse til å etablere en privat fyrlykt på Alnestangen. Lykten skulle ha svakt lys for å ikke bli forvekslet med Runde fyr. Til drift og vedlikehold skulle alle som deltok i fisket, betale 4 skilling årlig.
Det ble oppført en liten fyrstue ute på tangen, og lykta med tre talglys som lyskilde, ble tent den 10. februar 1853. Brennetiden skulle være fra 15. januar til 31. mars. Det stemmer ikke overens med fyrlista for 1854. Der står det: "Frå 25de Januar til 12te Marts tændes Fyret ½ time efter Solens Nedgang og brænder til dens Opgang". Fyret karakteriseres som lite og ubetydelig.
1859
Betingelsen med innbetaling fra fiskerne ble ikke etterlevd, og i 1859 anmodet Borgund kommune Staten om å overta lykta. "...då den ikkje uten uforholdsmessig opofrelse" så seg i stand til å vedlikeholde fyret. Siden fiskerne i de tilgrensende prestegjeld som hadde nytte av fyret, var uvillige å bidra, måtte fyret formentlig slokkes. Som grunn for at Staten burde overta fyret ble det videre hevdet at den nå hadde sørget for belysning for vårsildfiskere og lofotfiskere, mens intet var gjort for torskefisket på Sunnmøre.
1861
Fyrdirektøren fant at Staten ikke burde overta fyret, fordi det ikke hadde noen interesse for skipsfarten, og fordi fiskerne neppe kunne ha større behov for det siden de nektet å betale de 4 skilling pr. mann. Fyret blei så nedlagt i 1861.
1869
Etter gjentatte henvendelser foreslo Fyrdirektøren at det ble bevilget 250 spd. på budsjettet i terminen 1869-72 til ei fyrlykt som kunne heises opp i ei mast ute på Alnestangen. Lykta var på plass i 1869, men da det hadde vist seg vanskelig å få noen til å passe lykta, ble det foreslått å plassere den i ei fyrstue. Fyrstua ble bygd tre år senere - en trebygning på 6 x 5 alen,
1874
Brennetiden blei i 1874 utvidet til 1. august - 15. mai. Med 9 ½ måneders brennetid ble det enda vanskeligere å få tilsynsmann. Det ble derfor nødvendig å tilsette en fast fyrvokter, og å føre opp et våningshus til han. I 1876 ble det gitt bevilgning til en fyrvokterbolig som ble bygd samme år.
1891
I 1891-92 ble det gitt en større bevilgning til forbedring av fyrstasjonen. Et tårn med lykt ble plassert på den eksisterende fyrbygningen. Fyrbygningen ble flyttet til en høyere plass på øya, og tårnet ble forhøyet slik at fyrlyset fikk en høyde over høyvann på 24,7 m. Uthuset ble forlenget.
1905 og 1928
Et 4. ordens fyrapparat blei installert i 1905, og i 1928 ble det lagt inn elektrisk strøm til fyret fra det kommunale kraftverket. Som reservefyrlys var det montert et acetylen gassapparat.
1937
Det var stadig klager over at lyshøyden var for liten, og i 1937 ble det bevilget midler til et nytt 18 m høyt vinkeljerntårn med ytre kledning.
1982
Alnes fyr ble automatisert og avfolket i 1982, og gassapparatet som hadde stått som reserve, ble byttet ut med et dieselaggregat.
(kilde: Norges fyr, Bjørkhaug/Poulsson. Grøndahl Forlag).
Dugnadsgruppa
Fra rundt 1990 har frivillighet og dugnad vært et viktig innslag i drifta rundt Alnes fyr. Våren 2021 har en trofast gjeng stilt opp hver onsdag kl. 10.00 til 2 – 3 timer dugnadsarbeid.
Arbeidet utføres med korte kommandolinjer. Daglig leder tilfører oppgaver som naturlig passer til gruppa. Vi startet sesongen 2021 med å stelle uterommet som nesten lå brakk sommeren 2020. Gjennom sommeren var det en oppgave som alene krevde ukentlig ca 15 timer.
Etter dugnaden blir vi godt tatt vare på av betjeninga, med kaffe og et kakestykke. En trivelig stund som er viktig for oss. Da går praten om det som opptar en, og til slutt er det en planlegging for neste dugnadsonsdag.
Daglig leder gir sine ønsker her, som vi da tar med i planleggingen.
Vi i gruppa har det kjekt sammen og ser at dette tilfører drifta god energi.
Ønsker du å være med, kontakt oss!
Av oppgaver dette året utenom hagearbeider kan nevnes:
Sparkling og maling av utstillingslokalene.
Klargjøre fyrets tårnfot for ny utstilling av de fyrstasjonene som en ser fra Alnes.
Oppheng av LOS300-utstillinga.
Maling av toalettbygg.
Bistand i arbeid med renovering av 4 vindu på nordsida av fyrstasjon.
Herunder skaffe til veie kr. 25.000,- til dekning av utgiftene.Bistå med arbeid knyttet til å rigge utstillinger. Den største deltagelsen var da en trengte 20 personer til oppheng av ”verdens største” bilde på et sammenhengende papir, Magne Furuholmen-utstillingen.
Rigging for utegudstjeneste andre pinsedag.
Dette har vært en tradisjon som frivilligheten rundt Alnes fyr har hatt i ca 25 år.Anleggsarbeid med kabling og oppsett av søyler for fyrlyktene som står mellom Opplevelsesenteret og Fyrstasjon.
Et kjekt og spennende prosjekt, der vi hadde godt samarbeid med Jan Erik Dyb fra Kystverket, som ledet arbeidet.Flere mindre oppgaver i det daglige, fra de som står for drifta.
Vi ser at det kommer godt med og blir satt pris på.
Ørnulf Opdahl om utstillingen på Alnes
Intervju med kunstneren Ørnulf Opdahl om utstilling hans på Alnes fyr.
Video: Møre og Romsdal Reiseliv
Øker kunnskapen om navigering!
Ved Alnes Fyr og opplevelsessenter har kystverket satt ut lys som er med å øke kunnskapen rundt navigering. Se innslaget fra TV2.
Video: Kystverket
Foto: Ruben Iversen
Historien om Alnes fyr og opplevelsessenter
Ved Alnes på Godøya har det ligget en rekke fyr opp gjennom tidene. Det mest kjente fyret i Giske kommune er utvilsomt det på Alnestangen. Det foreløpig siste fyret i rekken her er meget særpreget og har de siste årene blitt utviklet til et populært turistmål. Det startet imidlertid svært beskjedent. Alnes er fra gammelt av et av Sunnmøres største fiskevær. Utover 1800-tallet utviklet fisket i området seg mye, og naturlig nok dukket det opp ønske om et fyr som kunne vise vei både til havna og inn mot Valderhaugfjorden. Den er en del av den indre leia langs kysten og leder inn mot Ålesund. I første omgang var det daværende Borgund kommune som fikk tillatelse til å sette opp et enkelt fiskefyr på Alnestangen i 1853. Fyrvesenet var redd for at en lykt her kunne forveksles med Runde fyr, så det var en forutsetning at lyset skulle være svakt. Det siste lykkes nok svært godt. Den vesle lykta hadde bare tre talglys som lyskilde og ble plassert på veggen av en liten vaktstue. Lyset brant bare et par måneder midt på vinteren. Fiskerne som skulle betale for fyrlyset, var nok ikke særlig fornøyde og lot stort sett være å betale. Det første fyret på Alnestangen ble derfor nedlagt i 1861.
Rundt 1870 kom staten på banen med fyrlys på Synes og Erkna. Samtidig laget de nytt lys på Alnestangen i form av en lykt som kunne heises opp i en stang. I 1872 ble det bygd en liten vaktstue som fyrvokteren kunne bruke, og to år senere ble brennetiden utvidet til 9,5 måneder. Både betingelsene og boforholdene for fyrvokteren var imidlertid dårlige, så det viste seg vanskelig å få noen til å passe fyret. Først i 1876 da det ble bygget en større og bedre fyrvokterbolig, ordnet det seg.
Noen stor suksess ble allikevel heller ikke det andre fyret på Alnestangen sett fra sjøen. I 1891-2 ble derfor fyrvokterboligen flyttet og fyrtårnet forhøyet til 24,7 m over høyvann. Det ble ytterligere forsterket med et 4. ordens fyrapparat i 1905. Strøm fra det kommunale kraftverket ble lagt inn i 1928. Som reservelys var det montert et Aga gassapparat. Det fjerde fyret på Alnestangen er det som står der i dag. Det ble bygget i 1937 og består av et 18 meter høyt tretårn med en bærende fagverkskonstruksjon av vinkeljern. Alnes fyrstasjon ble automatisert og avbemannet i 1982.
Besøksfyr og opplevelsessenter
At fyrbygningene ble fraflyttet betød imidlertid ikke slutt på virksomheten på Alnes fyr. Med unntak av selve fyrtårnet ble anlegget solgt til Giske kommune. Alnes fyrstasjon ble i 1993 restaurert og tatt i bruk som grendehus. Tiltaket ble en del av et landsomfattende nærmiljøprosjekt. Siden har så stiftelsen Alnes fyr drevet fyrstasjonen som museum og utstillingslokale. Besøksfyret har siden blitt et populært stoppested for både lokalbefolkningen og stadig flere turister.
I 2016 ble dette tatt et langt skritt videre. Torsdag 7. oktober foretok Dronning Sonja den offisielle åpningen av Alnes fyr og opplevelsessenter, et stort, moderne nybygg i tilknytning til Alnes fyrstasjon. Senteret har ypperlige kurs- og konferansefasiliteter, men huser også konserter og har kunstutstillinger. De kjente kunstnerne Ørnulf Opdahl og Sidsel Colbiørnsen har donert en betydelig samling av egen kunst, som skal være basisutstilling på senteret. I tillegg vil det arrangeres avgrensede utstillinger. Alnes fyr kan også by på en helårsåpen kafé med hjemmelagde kaker og tradisjonsmat fra kysten. Ganske naturlig har også Kystverket, som har hovedkvarter i Ålesund, utstyrt opplevelsessenteret med en utstilling om noen av sine aktiviteter. Utstillingen har blant annet tre store skjermer der de besøkende kan klikke seg frem, og lære mer om hvordan kysten er merket, og hva de forskjellige merkene betyr. De kan se hvor Kystverkets egne fartøyer operer akkurat nå, samt hvilke oppgaver de utfører og har utført det siste året. De besøkende kan også studere hvordan et konkret arbeid med å forbedre en utsatt strekning av sjøvegen (farleden) forbi Lepsøyrevet ble utført. Lepsøyrevet ligger like nordøst for Alnes. I bilder, illustrasjoner, sjøkart og tekst gir dette konkrete arbeidet et godt bilde av hvordan slikt arbeid gjøres, og hvorfor det er så viktig for å sikre sikker ferdsel langs kysten.
Tekst: Per Roger Lauritzen, 2019.
Fredet kystkulturminne
En kombinasjon av vakker natur, et flott tilrettelagt fredet kystkulturminne og nærheten til havet, har gjort Alnes fyr til en turistmagnet!
