Historien om Alnes fyr

I 1852 fikk Borgund kommune tillatelse til å etablere en privat fyrlykt på Alnestangen. Lykten skulle ha svakt lys for å ikke bli forvekslet med Runde fyr. Til drift og vedlikehold skulle alle som deltok i fisket, betale 4 skilling årlig.

Det ble oppført en liten fyrstue ute på tangen, og lykta med tre talglys som lyskilde, ble tent den 10. februar 1853. Brennetiden skulle være fra 15. januar til 31. mars. Det stemmer ikke overens med fyrlista for 1854. Der står det: "Frå 25de Januar til 12te Marts tændes Fyret ½ time efter Solens Nedgang og brænder til dens Opgang". Fyret karakteriseres som lite og ubetydelig.

Betingelsen med innbetaling fra fiskerne ble ikke etterlevd, og i 1859 anmodet Borgund kommune Staten om å overta lykta. "...då den ikkje uten uforholdsmessig opofrelse" så seg i stand til å vedlikeholde fyret. Siden fiskerne i de tilgrensende prestegjeld som hadde nytte av fyret, var uvillige å bidra, måtte fyret formentlig slokkes. Som grunn for at Staten burde overta fyret ble det videre hevdet at den nå hadde sørget for belysning for vårsildfiskere og lofotfiskere, mens intet var gjort for torskefisket på Sunnmøre.

Fyrdirektøren fant at Staten ikke burde overta fyret, fordi det ikke hadde noen interesse for skipsfarten, og fordi fiskerne neppe kunne ha større behov for det siden de nektet å betale de 4 skilling pr. mann. Fyret blei så nedlagt i 1861.

Etter gjentatte henvendelser foreslo Fyrdirektøren at det ble bevilget 250 spd. på budsjettet i terminen 1869-72 til ei fyrlykt som kunne heises opp i ei mast ute på Alnestangen. Lykta var på plass i 1869, men da det hadde vist seg vanskelig å få noen til å passe lykta, ble det foreslått å plassere den i ei fyrstue. Fyrstua ble bygd tre år senere - en trebygning på 6 x 5 alen,

Brennetiden blei i 1874 utvidet til 1. august - 15. mai. Med 9 ½ måneders brennetid ble det enda vanskeligere å få tilsynsmann. Det ble derfor nødvendig å tilsette en fast fyrvokter, og å føre opp et våningshus til han. I 1876 ble det gitt bevilgning til en fyrvokterbolig som ble bygd samme år.

I 1891-92 ble det gitt en større bevilgning til forbedring av fyrstasjonen. Et tårn med lykt ble plassert på den eksisterende fyrbygningen. Fyrbygningen ble flyttet til en høyere plass på øya, og tårnet ble forhøyet slik at fyrlyset fikk en høyde over høyvann på 24,7 m. Uthuset ble forlenget.

Et 4. ordens fyrapparat blei installert i 1905, og i 1928 ble det lagt inn elektrisk strøm til fyret fra det kommunale kraftverket. Som reservefyrlys var det montert et acetylen gassapparat.

Det var stadig klager over at lyshøyden var for liten, og i 1937 ble det bevilget midler til et nytt 18 m høyt vinkeljerntårn med ytre kledning.

Alnes fyr ble automatisert og avfolket i 1982, og gassapparatet som hadde stått som reserve, ble byttet ut med et dieselaggregat.

(kilde: Norges fyr, Bjørkhaug/Poulsson. Grøndahl Forlag).